Hof toppers duathlon – racerapport

Fyyyy søren! Denne løypa var en smule tøffere enn jeg hadde forestilt meg! 😛 Topp 1 og 2 (Skibergfjell) kjente jeg jo til, den delen hadde jeg prøvd ut en gang før – men de øvrige? Hjelpes! Skjønner hvorfor arrangøren kaller seg for Hof IL Toppers Ekstremsport! Ekstremsport ja! mmm… nettopp…!! 😉

Løypeprofilen fra min Garmin-logg, topp 3-5 ser ikke ille ut til sammenligning med de to første – men tro meg, de er det!

Tenkte jeg kort (?) kunne fortelle litt om selve løpet først, ettersom dette ikke er en helt ordinær duathlon. Selve distansen er jo ikke avskrekkende, man skal sykle 36 km og «løpe» 10 km. Men catchen her er at det stort sett er snakk om kupert terreng, i form av grus, skogsløyper og sti. Og med noen korte innslag av asfalt iblant. 🙂 Starten går ved Hof skole, og man begynner ganske fort på motbakkene. Litt snill start heeelt i starten (se løypeprofilen, så ser du hvor «langt» det er…), og så går det oppover… og oppover… og det føles ut som man aldri kommer til å komme opp! Her gjelder det å spare litt på kruttet, for konkurransen er ikke over etter denne første toppen!

Når du nærmer deg toppen så er det satt opp et skilt 200m før sykkelparkeringen slik at man rekker å starte evt forberedelser før skiftingen. Her legger man fra seg det man ikke trenger til løpedelen, og skifter til løpesko. Så er det bare å finne løpemodus og legge i vei. Når man kommer til toppen, så registrerer man seg ved å holde brikken sin (som er festet på håndleddet), over en sånn O-platedings. Og så er det bare å returnere til sykkelen.

Det som er ganske så hyggelig med denne konkurransen er at selv om man kanskje ligger et godt stykke bak i rekka så møter man folk i løypa likevel, enten på sykkelparkeringen eller på vei opp eller ned fra toppene. 🙂

Turen går så videre mot neste topp, og det som overrasket meg var at det var såpass lite innslag av asfaltsykling underveis mellom toppene. De har jaggu funnet mange skogsveier til oss rundt om i Hof! 😛 For 5-toppersen så skal man da etter Skibergfjell opp og ned 3 topper til før man har innspurten (som jo også var kupert) tilbake til skolen. I år hadde de også en liten ekstra sløyfe når man var kommet til skolen, så da ble det jaggu ei kneik til! Dææææven, som beina har fått kjørt seg! 😀

Løypekart fra min Garmin-logging, har dekket over et godt område altså…!

Min racerapport

Nå har jeg jo nevnt litt om hvordan løpet foregår, så var det litt om min opplevelse av det hele da. Jeg har vel følt at hodet har vært skrudd riktig på i forkant av konkurransen, og jeg var egentlig mye roligere enn det jeg har vært i forkant av triahlonene jeg har deltatt i. Tipper det har endel å gjøre med svømmingen..? 😛 Men magen rakk å fortelle meg lørdags morgen at jeg skulle igang med noe heftig denne dagen. Det ble noen runder på porselenet hjemme før avreise, og jeg sleit vel litt på fasilitetene på skolen også..! 😛 Men 10-15 min før start følte jeg meg klar og ferdig på den fronten… jada..

Ernæringstips hadde jeg fått i forkant av coachen og tidligere deltakere, og det var igrunn ganske så godt planlagt fra min side – både for meg og gubben. Og det funket for meg, men ikke fullt så godt for gubben. Jeg hadde på meg en camelback med full vannsekk (tynn sportsdrikk for saltenes skyld), og plass til løpesko (med hurtigsnøring) og barer og en gel. På sykkelen hadde jeg to flasker med utblandet Fresubin jucy (blandet med vann og saft). Hver av disse flaskene inneholder 300 kcal. Planen ernæringsmessig var å spise ihvertfall en halv bar ved hver sykkelparkering, og få i meg noe av Fresubinen. Og ellers få i meg jevnt med tynn sportsdrikk mens jeg sykla. Jeg hadde vel også en liten rosineske dersom det skulle være nødvendig, i tilfelle jeg skulle sykle meg bort eller bruke myye lengre tid enn forventet.

Jeg la meg litt langt bak i startfeltet, slik at jeg skulle slippe å bli sykla ned… Jeg ville også kjøre en sakte start, for selv om jeg hadde varma opp litt før start så bruker beina mine lang tid på å bli gode og varme. Og der gikk starten! Sykla greit ut og samlet meg sammen med noen andre damer i bakrekka. Så kommer vi til en liten sving med en påfølgende motbakke, og jeg skifter fra midtre krans og over til den letteste… og det ble fryyyyyktelig lett! Kjedet hoppa av! 😀 Halloooo?? nå??? Tror jeg sa noe som «Du kødder med meg???!!» Men det var bare å gå av sykkelen og fikse det da, og se at feltet forsvinner opp bakken… og høre starten av 2 Toppers-feltet gå igang. Haha!! Men jeg tror ikke jeg brukte så lang tid på å fikse dette, men det ga meg en liten knekk. Litt bekymra på den første delen av syklinga da for om det skulle skje igjen, og kanskje i en tøffere bakke… Er ikke så kult å ha klikka fast beina i pedalene da… Men, det ga seg fort. Sykkelen virka videre den, men dama oppå virka ikke som hun skulle. Dette var tuuuuungt!

Husker ikke helt hvor lenge jeg hadde sykla litt i ensom majestet, noen sykla forbi meg (hvor kom de fra?) og så hører jeg ATV’en komme bakfra…. Den som skal følge sistemann… og det var meg!! Blæææh…. Og bare for å ha sagt det, så er jeg strålende fornøyd med arrangementet, og jeg har lite å sette fingeren på – men det å ha den brummende doningen så tett bak meg gjennom hele fuckings løpet?!?! DET var irriterende det! Ikke det å ha den bak seg, det er helt greit – men den brååååker! Og det ble et irritasjonsmoment opp mot topp 2 Skibergfjell det altså. Jeg sykla i nærheten av ordføreren i Hof, og ikke for å si noe stygt om han altså – men når du ser en gubbe med lyst hår og grilldress sykle fra deg så hjelper ikke DET på motivasjonen altså. Han skulle sykle 2 Toppersen riktignok, og dro vel hardere på enn meg… men likevel… Dette var ikke kult, og jeg tenkte MYE på en DNF (did not finish) på vei opp til sykkelparkeringa. Så man kan vel si at jeg hatet en god del i denne laaaaaange motbakken. 😛

Sykkelparkeringa kom, jeg glemte meg ernæringsmessig i forkant av løpinga men huska på å slurpe litt sportsdrikk. Skiftet gikk helt mekanisk og bra, og jeg tok et par Squeezy gums med meg på turen. Jeg klarte å få til raske bein på første delen inn skogsbilveien, men når motbakkene kom da gikk jeg heller så raskt jeg klarte. Jeg fikk en skikkelig boost av å møte Sten Kristian (kompisen som gubben deltok sammen med) på sykkelparkeringa, og han heiet meg frem og var imponert over å møte meg. Møtte på gubben inni skogen, og fikk en god klem og vi heiet hverandre frem… På vei ned igjen fra toppen begynte jeg å kjefte på meg selv for å ha hatt så negative tanker på vei opp og jeg tenkte på den finisherskjorta jeg så gjerne ville ha i mål. For DET digger jeg med dette arrangementet, man får ikke bare utdelt en tskjorte før start.. Den må man fortjene! 😛

Jeg skulle videre til topp 3! Jeg kjente jeg var sulten, så jeg knakk av en halv bar og gomlet den så og si ferdig før jeg syklet videre. Nedkjøringen fra Skibergfjell var skummel, og jeg bremsa mye! Turte ikke å slippe opp farten med så mye løs grus og svinger, men det hjelper jo heller ikke akkurat å kjøre ned med stive dekk da… men jeg kom ned, og ser i loggen at jeg har hatt en maksfart på 51,5 km/t!! FyttiF**! Slurpet litt Fresubin når jeg var nede på asfalten igjen, og vips så var jeg jo ved sykkelparkeringa til topp 3.

Her også møtte jeg på Jon Kåre og Sten Kristian når jeg skulle igang med løpinga, og jeg fikk nok en boost! Beina var stive etter nedkjøringen, men jeg trippet avgårde over gresset og så kom bakken med stor B! Nå hadde jeg klart å få med meg hvor lang løpedelen skulle være, men glemte å følge med på klokka slik at jeg hadde litt kontroll på distansen. 1,7 km lengre inn i skogen er O-dingsen og toppen! Dette var bratt og tuuungt! Men nedover klarte jeg å løpe igjen, og det føltes egentlig godt. Følte jeg fikk løsna opp igjen da, og jeg tenkte teknikk men fikk det ikke helt til i de veldig bratte partiene.

Ned på sykkelparkeringen igjen, samme rutina, og så ut på sykkelen igjen – jeg er på vei til topp 4! Jeg skal fullføre dette! Ja, jeg er sist… Ja, jeg kommer nok ikke til å klare målet jeg hadde om å komme under 5 timer – men jeg skal ha den pokkers tskjorta! Det var mye som kunne holdt meg motivert gjennom løpet, sjampisflaska i kjøleskapet hjemme, de hjemmelagde sjokobollene i bilen ved Hof skole… men ikke noe av dette streifet meg, jeg var såååå sugen på å kunne ta på meg den tskjorta og kjenne på følelsen av å ha fullført dette! Så DET tok meg gjennom hele skiten..! 😛 helt sykt!

Topp 4 var det utdeling av vann og sportsdrikk, så jeg fylte opp den ene sykkelflaska som var tom – men med kun vann. Tok med meg denne inn på «løpinga». Nå kjente jeg en god del vondter! Ikke det at låra var stive, men det gjorde vondt i knærna.. Og ryggen føltes stiv. Stoppa helt opp noen ganger og bare strakk godt på kroppen, særlig ryggen. Kneika opp her var tung, og jeg ble tatt igjen av funksjonæren som skulle opp etter sistemann og hente ned O-boksen… 😛 Så han holdt meg med selskap og gjorde vel at jeg klarte å holde et ok tempo oppover.. Håper ikke det er juks? 😛 Jeg ble igjen møtt av flere av de samme, men var jeg nærmere de 5 jeg alltid hadde møtt når jeg nærmet meg toppene? Ekstra motivasjonsboost!

Samme rutinen igjen ved sykkelparkeringen, og ATV’en fulgte fortsatt etter meg på sykkeldelen… yaay! men jeg hadde sluttet å irritere meg over denne for en stund tilbake, lyden måtte bare dyttes bort… Jeg er på vei til topp 5! og den skal visstnok ikke være noe lang, rett under en km! Jeg trippa igang mot topp 5 etter å ha lagt fra meg sykkelen, og denne gangen huska jeg å følge med på avstanden på klokka. Jeg gikk/løp litt feil, men oppdaga det fort og løp tilbake og hoppa inn på stien i skogen. Ga på det jeg klarte i motbakkene på stien og pulsen og pusten var høy. Er det ikke andre folk her? Jeg så da virkelig flere sykler nede på parkeringa? 300m igjen til toppen…. oi! er jeg så nærme? og der ser jeg noen av de som alltid har ligget foran meg, og de heier meg opp mens de selv er på vei nedover… 200m igjen, møter noen til… 150m, der er det paret som alltid har vært de siste jeg har møtt… Da er jeg ikke langt bak! 😀 Turen ned småløp jeg, men etter å nesten ha snubla i 3 røtter på rappen, så tok jeg det mer med ro. Ut på skogsbilveien igjen økte jeg farta, og så ble nedoverbakken litt bratt… dårlig løpeteknikk med bremsing og mye bruk av krefter… Kristins stemme var i bakhodet, og teknikktrening fra triathlonsamlingene poppa opp – og jeg la meg fremover og slapp opp! Raske bein, og du og du så lett det gikk!

Nede igjen ved sykkelen, i med litt ernæring (må ta seg tid til det…), og opp på sykkelen. Nå er det sjarmøretappen igjen! Jeg prøvde å gønne på i skogen, og fikk det greit til noen ganger, andre ganger ble bakkene for harde og det ble tuuungt på det aller letteste giret. Hvor blir det av asfalten på innspurten?? Den kom ikke…. 😛 Ut på grusvei, det er bare å kjøre på og ha det vondt – gjør ikke noe for jeg er snart i mååååål! Og hva ser jeg?? i bakken før Hof fengsel så er det en som går og leier sykkelen sin!?! Ooooi, er han sååå sliten? Skal jeg klare å la den pokkers ATV’en bak meg få følge noen andre inn til mål! Hohoho! motivasjonsbooost! Jeg kjører på og jeg tar igjen de to som sykla sammen, rett etter fengselet. Vel fremme i krysset står det en eldre kar på sykkel med startnummer som er litt usikker på hvor han skal sykle. Merkingen er borte? Men jeg bare vrenger over veien og sykler mot skolen. Regner med at det er denne veien vi skal! Og han følger på… Hoho! konkurranse!!

Jon Kåre står ved skolen og lurer på hva som går av kona der hun kommer susende med en gubbe hakk i hæl. Farta ble målt til 36 km/t på meg her!! Yikes! Men så skal vi visst ikke i mål, vi skal ha en bonusrunde rundt området – selvsagt med en bakke… *grynt* i bakken kommer mannen forbi meg, men jeg ligger rett bak. Og ved nedkjøringen så ligger jeg nesten på hjul, og tråkker på som tusan på oppløpet – her er det bare å bruke opp alt! Jon Kåre mente det så ut som om jeg slapp opp helt på slutten for å la den andre komme først i mål, men han tok meg nok helt fair. 😉 Men guuuurimalla så gøy å kunne ta seg SÅ ut helt på slutten da! Jeg var i ekstase, og ganske så forfjamsa! sykla litt rundt meg selv, og trilla bort mot gubben som tok meg imot. En god og svett klem ble gitt, og så kommer en søt jente og gir meg FINISHERSKJORTA!! 😀

At tiden ble 05:41:05, og 2 1/2 time bak vinnerdama – det gjør iiiingenting! Det ble ikke DNF!! og jeg ble heller ikke sist… 😛 Vel i mål så tenkte jeg at jeg virkelig hadde sansen for dette konseptet altså! Innmari hardt med så mye motbakke hele tiden både på sykkel og løp, i tillegg til mye grus og også teknisk terreng (i mine øyne!). Men jeg blir jo bare trigga til å ville jobbe mer med sånt jeg nå! Takk for meg Hof, jeg kommer tilbake!!